Jeg har tidligere skrevet om Nina (60), som startet å trene for første gang i sitt liv i fjor høst. Les om dette her:
Dobling av formen på 6 uker!
Ved å gjøre ting riktig i starten fikk Nina fantastisk fremgang på få uker. Det var både motiverende og inspirerende - hun merket fremgangen både i treningen og i hverdagen, og fikk mye positiv oppmerksomhet fra omgivelsene.
Men hva skjer når nybegynnerfremgangen begynner å flate ut? Når nyhetens interesse har lagt seg litt? Og når treningen skal gå fra å være et spennende prosjekt til en å bli en varig del av livsstilen?
Det er her mange detter av. Og etter å ha fulgt Nina i ett år, må jeg si at jeg kan skjønne hvorfor. Ettersom Nina er en svært reflektert dame, så har dette også vært en lærerik og spennende reise for meg.
 |
TRYKK PÅ BILDET FOR STØRRE VERSJON! |
Lurer du på om Nina fortsatt trener? Ja, hun gjør det. Etter at vi gjorde en 1-års evaluering forrige uke la Nina ut innlegget til venstre på facebook.
Underveis i Nina treningsreise har det vært
mange skjær i sjøen.
I vinter falt hun og ble helt
mørbanket. Hun kunne droppet treningen en periode, men kom i stedet og gjorde det hun klarte. Imponerende innstilling!
I våres var hun svært plaget av
allergi, noe som gikk utover energi og almenntilstand. Likevel, Nina kom på trening.
Etter sommeren måtte hun ta skikkelig sats for å
komme i gang etter sommerferien, der det ikke ble så mye trening som planlagt.
I høst har
motivasjonen vært litt opp og ned. Likevel har hun kommet seg på trening hver uke.
I hele 2013, tross alle disse hindringene, har hun kun hatt 3 uker hun ikke har vært på Gnist (i tillegg til ferier).
Hvordan får hun det til? Hun får det til fordi hun virkelig har bestemt seg. Bestemt seg for at trening er noe hun må. At det ikke er noe alternativ å droppe det. Selv om hun ikke alltid har så lyst, eller i perioder ikke føler at hun har ork. Selv om kneet protesterer litt eller andre gjøremål tar tid og energi.
Det er en stor seier med den enorme fremgangen Nina har hatt det siste året.
Men den største seieren er alle de gangene hun har kommet seg på trening. Som gjør at hun nå er nærmere å bli en slik som trener regelmessig. Klarer hun det, så kommer alle gevinstene også i fremtiden.
Vi jobber nå med å justere treningen til Nina for at hun skal klare å fortsette å trene regelmessig. Nina skal prøve gruppetrening for å få litt mer variasjon. Vi har gjort noen endringer i egentreningsprogrammene hennes. Og snakket en hel del om hvordan hun kan holde motivasjonen oppe.
Mange mener man må finne en treningsform man synes er morsom for å fortsette med det over tid. At man
alltid skal ha lyst til å dra på trening. Nina er ikke helt der enda. Kommer hun til å komme dit? Kanskje for deler av treningen eller i perioder. Kanskje bare unntaksvis.
Uansett kreves det selvdisiplin og en fast beslutning for at hun også skal klare å gjennomføre den treningen som ikke bare er morsom (men som man ofte trenger mest..), og for å komme seg på trening også i tyngre perioder. Det kommer flere ferier og flere sykdomsperioder, og Nina må klare å komme i gang igjen hver gang!
I tillegg må Nina, som alle som skal trene regelmessig, jobbe med sin egen motivasjon. Min erfaring er at altfor få gjør dette - og dermed blir det fort for lite trening, og for lange perioder helt uten.
Det er viktig å alltid ha klart for seg hva du vil ha ut av treningen. Både på kort sikt og på lengre sikt.
Hva er konsekvensen av å fortsette å trene? Trenger du stadig fremgang for å holde motivasjonen oppe? Og hva er konsekvensene hvis du slutter å trene?
Ettersom fremgangen ikke øker inn i himmelen, er det viktig å øve seg på å finne verdien ved den enkelte treningsøkt. At det er deilig etterpå. Den gode samvittigheten. Alt kroppen din kan klare på trening, og ellers i hverdagen, fordi du velger å holde deg i form. Stoltheten over at du kommer deg på trening og alt du klarer når du er der.
Du må øve deg på å være stolt hver gang du trener, og ikke bare hver gang du har fremgang.
Ikke minst kan du minne deg på at du hver gang du trener gjør noe for din egen helse, så du kan leve et aktivt liv. Fortsette å være en ressurs for de rundt deg fremfor å bli en belastning.
Strengt tatt har jo ikke den ene treningsøkten så mye å si et lengre perspektiv. Men den ene økten du klarer å gjennomføre, den som sitter litt ekstra langt inne, styrker vanen din med å trene regelmessig. Og den vanen vil gi deg en helt annen fremtid enn om du velger å ikke trene.
Spør deg selv derfor neste gang du lurer på om du skal trene eller ikke; Hvilken vane ønsker jeg å øve meg på i dag? Vil jeg øve meg på å komme meg på trening, på å trene regelmessig? Eller skal jeg øve meg på å hoppe over treningen, på å droppe det?
Akkurat som for alt annet i livet, blir du god til det du øver på.
Lykke til med å etablere varige treningsvaner.
DET er det viktigste målet og det eneste som gir varige resultater!